Vega kirke

Vega kirke er en langkirke fra 1864. Byggverket er i tre og har 430 plasser. Kirken har vernestatus listeført.

Fotograf: TorbjørnS

Planlegging

Nåværende kirkebygg ble innviet 14. juli 1864 av biskop C.P.P. Essendrop. Da var det gått 11 år siden formannskapet enstemmig vedtok å benytte utlånte tegninger fra Kirkedepartementet "ved opførelse af en ny Kirke i Vægø, naar naadigst Approbation dertil vorder meddelt”. Dette tok sin tid, men 6. januar 1854 kunne tegninger sendes til en byggmester i Trondheim for beregning av materialer ”til den nye Kirkes Opførelse”. Tømmer og andre materialer ble hentet i Vefsn og Bindal, lån på 1000 spd ble tatt opp i Opplysningsvesenets fond og ny kirkeklokke ble vedtatt kjøpt i Bergen.

Stormskade

Ved utgangen av 1857 var bygningen oppført og det gjenstående innrednings- og malingsarbeidet ble vedtatt utsatt til våren 1858. Men 10. januar 1858 inntraff en begivenhet som satte en brå stopper for det videre arbeid. En orkanaktig storm fra sørvest rev ned kirkebygget og spredte materialene ut over et stort område. Spørsmålet ble nå om en ny kirke skulle oppføres, eller den gamle restaureres. Det ble enstemmig vedtatt å bygge nytt på samme plass og man sendte en henvendelse til Regjeringen om hjelp til å oppføre en ny kirke. Man søkte også om å endre litt på den opprinnelige tegningen. Ved å sette opp utbygg på begge langvegger, ville kirken bedre kunne tåle fremtidige kastevinder.

Pengeinnsamling

Selv om kommunestyret og befolkningen var sjokkert over ulykken, ble de ikke motløse. Kommunestyrets vedtak vitner om at man var fast bestemt på å reise en ny kirke på den samme plass så snart som mulig. Noen hjelp fra staten fikk kommunen ikke, men flere privatpersoner ytte lån til kirkens oppbygging og ved ofring, innsamlinger og gratisarbeid, fikk man inn store beløp. Resterende midler ble lånt i Opplysnings-vesenets fond. I 1863 sto den nye kirke ferdig og ble tatt i bruk etter at innventaret fra gammelkirken var ført over. Innvielsen foregikk søndag 14. juli 1864. Gammelkirken ble revet i 1864. Selv om den nye kirken kunne tas i bruk i 1864 var det mye som manglet på at den var i den stand som den fremstiller seg i dag. Inventaret var som i den gamle, med tillegg av en ny kirkeklokke. Den nye kirken hadde ikke ovner. Det var ikke gallerier og heller ikke orgel. Bygging av to gallerier inne i kirken pågikk i 1882 og 1883. Midlene til dette ble samlet inn blant menigheten. Det skulle gå lang tid før menigheten så seg råd til å skaffe et orgel til kirken.

Prekestol og altertavler

Samtidig med bygging av galleriene ble også den nye prekestolen oppført. I 1885 fikk kirken en ny altertavle. Den ble gitt som gave av søsknene Ditmar, Anne og Hansine Hansen Grimsøy og er malt av vegaværingen Even Ulving fra Ylvingen. Tavlen framstiller Kristus på korset. Altertavlen fra den gamle kirken er restaurert og satt opp inne i kirken.

- | Fotograf: Svein Erik Aarsund -

Orgel

Det første orgelet ble bygget til Vega kirke i 1897 av orgelbygger Jørgensen i Oslo. Det var på ett manual med pedal og syv stemmer. Da hadde en orgelkomite vært i sving og samlet inn 2000 kroner. De resterende 300 var den eneste utgiften kommunen hadde ved dette kjøpet.

Etter manglende vedlikehold og omfattende slitasje ble det med årene lite brukbart. Kravet om et nytt og større orgel meldte seg og en orgelkomite ble nedsatt. Så begynte en på nytt med innsamling av penger til et orgelfond. Fondet fikk penger både fra enkeltpersoner og lag og vokste jamt og sikkert. Fra 1949 begynte også kommunen å avsette beløp til orgelfondet. 

Deler av orglet, noen piper, ble brukt i det nye, ellers ble alt bygget nytt. Orgelet hadde 12 stemmer fordelt på 2 manual og pedal. Den gamle fasaden ble beholdt i det nye orgelet og er en typisk romantisk fasade med spir. Lørdag 26. september 1959 ble orgelet overlevert kommunen.

Nåværende orgel er elektrisk, kjøpt i England. Orgelpipene er ikke lenger i bruk, men høytalerne til det elektriske kirkeorgelet er gjemt bak disse.

- -

Vega kirkes messehakler

Kirken har 4 messehakler:

Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire liturgiske hovedfarger. Vi taler idag om hvitt, rødt, fiolett og grønt som kirkeårsfargene. Ved høymesse og andre gudstjenester på søndag og andre kirkelige helligdager brukes kirkeårstidens farge. Unntatt fra dette er ordinasjon/vigsling og kirkevigsling/kirkejubileum hvor liturgisk farge alltid er rødt.

Messehakel brukes av prest eller biskop sammen med liturgisk drakt når hun/han forretter ved altertjeneste på høytidsdager og under nattverdfeiring. Messehakel brukes ikke på prekestolen. Den er i kirkens eie på linje med annet løst inventar og utstyr og hører derfor ikke med til prestens personlige drakt. Ordet messehakel har vi fra det norrøne hakul, som betyr kappe.

Rødt symboliserer Ånden (ild) og offer (blod). Brukes i  pinsen. Fra 1957. Grønt symboliserer vekst og liv. Brukes i åpenbarings- og treenighetstiden. - Kjøpt i 1980. Hvitt - symboliserer glede, fest og renhet. Brukes i julen, Maria Budskapsdag og påskedag, Brukes ved dåp, konfirmasjon og vigsel. Kjøpt i 1980. Fiolett symboliserer kamp, oppgjør og sorg. Brukes i advent og fastetiden fram til påskeaften. Brukes ved gravferd, skriftemål og sørgegudstjenester. -

 

Fra kirkens inventar

Til bruk ved nattverden Alteret med nyeste alterduk fra 2014 Dåpsfatet og dåpskanna er av sølv fra 1903 Syvarmet lysestake fra 1939 - Åttearmet lysekrone fra 1733 Tolvarmet lysekrone fra 1924 Minnebok om vegværinger omkommet på havet Minnetavle over de syv som mistet livet i krigshandlinger 1940-45 Halsring, døpefat og lykt Tavle plassert over inngangen til galleriene. Ingen kan si med sikkerhet om det er en tavle eller en dør. Bord til bruk under nattverdhandlingen

 

Jubileum

150 års jubileet for Vega kirke ble feiret 12. og 13. juli 2014.

I 1989, da Vega kirke feiret 125 års jubileum, ble Anton Nesjan og Ingvar Andersen bedt om å skrive et nytt jubileumshefte, "Vega kirke 125 år. Jubileumsåret 1989". Heftet er holdt i samme utforming som det forrige og gir innsyn i  menighetsarbeidet mellom 1964 og 1989.

100 års jubileet for Vega kirke ble feiret med brask og bram i 1964. I den forbindelse ble jubileusskriftet "Vega kirke, jubileumsåret 1964" av H.O. Wika gitt ut. Selve jubileumssøndagen den 12. juli opprant med sol og godvær, og ca. 1000 mennesker møtte frem. De som ikke fikk plass inne i kirken, kunne høre gudstjenesten ute ved hjelp av høytalere. Jubileumsprogrammet ble ledet av daværende biskop i Sør-Hålogaland, H.E. Wisløff.

Jubileum

150 års jubileet for Vega kirke ble feiret 12. og 13. juli 2014. Her er noen bilder fra feiringen.

I 1989, da Vega kirke feiret 125 års jubileum, ble Anton Nesjan og Ingvar Andersen bedt om å skrive et nytt jubileumshefte, "Vega kirke 125 år. Jubileumsåret 1989". Heftet er holdt i samme utforming som det forrige og gir innsyn i  menighetsarbeidet mellom 1964 og 1989.

100 års jubileet for Vega kirke ble feiret med brask og bram i 1964. I den forbindelse ble jubileusskriftet "Vega kirke, jubileumsåret 1964" av H.O. Wika gitt ut. Selve jubileumssøndagen den 12. juli opprant med sol og godvær, og ca. 1000 mennesker møtte frem. De som ikke fikk plass inne i kirken, kunne høre gudstjenesten ute ved hjelp av høytalere. Jubileumsprogrammet ble ledet av daværende biskop i Sør-Hålogaland, H.E. Wisløff.

 

Kilder

H.O. Wika: "Vega Bygdebok", bind I og II.


Eksterne lenker:

Du kan se flere bilder av kirken på kirkesøk.no

Om Vega kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Kontaktinfo

Caroline Hauglid-Formo
Sokneprest
E-post
Telefon 75 03 50 07