Om Vega

Vega er ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland. Kommunen grenser til Brønnøy i sør, Vevelstad i øst og Alstahaug og Herøy i sør. De om lag 6500 øyene, holmene og skjærene i kommunen står på UNESCOs liste over verdensarv. 

Navnet

På vegværing kalles Vega for Vegå. Naboene i nord, i Herøy, kaller Vega for Vægen. På gamle kart varierer navnet mellom Veiga, Veig, Weigo og Wegen. Tolkningen av hvordan Vega har fått sitt navn er flere. Det kan komme av det norrøne ordet Veiga, som betyr "sterk drikk", men som blant folk betydde "væske". Navnevalget kan ha sammenheng med at det sentralt og nord på øya Vega er en del myrstrekninger. En annen forklaring er at Vegafjellene er et seilingsmerke i leia på Helgelandskysten og at navnet kommer av det norrøne ordet for vei, "vegr". "Nordvegr" var navnet på leia nordover. 

Bosetting

Foruten hovedøya Vega, har også øyene Ylvingen og Omnøy fastboende. I alt har nærmere 80 av de 6500 øyene kommunen består av vært bebodd. Noen av disse var Lånan, Hysvær, Skjærvær, Tåvær, Flovær, Skogsholmen, Bremstein, Muddvær, Søla, Kilvær, Halmøyværet og Store og Lille Emårsøy.

Geologi

Vega og Vegaøyan ligger på den største sammenhengende strandflaten i Norge. Flaten ble gravd ut i berggrunnen i sonen mellom hav og land da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Landskapet på standflaten fikk flater belter av land og tilsvarende grunner under havets overflate. Skjærgårder med mange små øyer, holmer og skjær er vanlig på kyststrekninger med bred strandflate. Slik landskap finnes kun langs den norske vestkysten, på Svalbard, Grønland og noen få andre steder i verden. Geologer peker på at det er strandflaten og sammenfallet av flere geologiske fenomen som har lagt grunnlaget for at befolkningen gjennom uminnelige tider har funnet Vega som et godt sted å bo. I sør ligger høye granittfjell som har gitt innbyggerne beskyttelse mot vinterstormene. I nord domineres berggrunnen av kalkrike bergarter som gir en rik jord for grøden når de forvitrer. I den nordlige delen av Vega finnes derfor den rikeste floraen. 

Sørlige deler av området består av gråfarget granitt som er 475 millioner år. Granittartene i den sørlige delen av øya er motstandsdyktige mot erosjon, og danner ofte sand, grus og ur. 

Sørsiden og sørvestsiden av Vega domineres av Vegtindan (681 moh.), Trollvasstinden (799 moh.) og Gullsvågfjellet (725 moh.). Nordsiden av Vega domineres av myrlandskap. 

Næring

De viktigste næringsgrenene i kommunen er jordbruk, fiske, lokal tjenesteyting, turisme, samt havbruk, som er en voksende næring. 

Turisme

For Vega er vertskap viktig. Det skal være trygt å komme til Vega og du skal føle at du blir godt tatt i mot og godt tatt vare på. Her finnes ingen store aktører, men mange små som drar lasset sammen.

Arbeidet med turisme gjøres i samarbeid med lokalbefolkningen for at det skal være en positiv tilførsel til lokalsamfunnet. Dette førte til at Vega i 2015 ble sertifisert som bærekraftig destinasjon. Videre jobbes det nå med en plan for besøksforvaltning (Velkommen inn!), slik at det legges enda mer til rette for både besøkende og lokalbefolkning når det gjelder bruk av naturen og områdene på Vega. 

Verdensarv

De eldste bosetningene på Vega er datert til steinalderen, 10 000 år tilbake i tid. Dette er den aller tidligste påviste bosetningen i Nord-Norge. Antakelig var det de fiskerike gruntvannsområdene rundt øya som gjorde at folk bosatte seg. Det var Vegaøyenes lange historie som kulturlandskap som lå til grunn for at Norge søkte verdensarvstatus for området. I søknaden ble det henvist til UNESCOs femte kriterium, som handler om å være «et fremragende eksempel på tradisjonell bosetting, bruk av land eller sjø som er representativt for kulturen». I søknaden het det med henvisning til dette kriteriet: «Kulturlandskapet Vegaøyan illustrerer på en enestående måte en bosetting og arealbruk formet gjennom menneskets tilpasning til og bruk av skjærgårdens ressurser», og videre ble dette blant annet knyttet til områdets unike tradisjon med hekkende villfugl som husdyr, den tradisjonelle kombinasjonsnæringen mellom jordbruk og fiske og områdets store internasjonale ornitologiske og marinbiologiske betydning. I sin offisielle begrunnelse for at Vegaøyene ble innskrevet som verdensarvsted skriver UNESCO:

Vegaøyene viser hvordan generasjoner av fiskere/bønder gjennom de siste 1500 årene har opprettholdt et livsgrunnlag i et ugjestmildt kystlandskap nær polarsirkelen, bygget på den nå unike tradisjonen med høsting av edderdun, og det feirer også bidragene som kvinnene har gitt til edderdunprosessen.

Dronning Sonja foretok den offisielle åpningen av Vega som UNESCO-verdensarvområde ved en seremoni i Hysværøyan den 20. april 2005.

Kommunevåpen

Vegas kommunevåpen ble godkjent i 1987 og er tegnet av Tore Engen fra Ylvingen. Kommunevåpnet viser et gult øsekar mot en rød bakgrunn. Motivet gjenspeiler båt og sjø. 

Kilder

Wikipedia

Næss, Inga E. og Johansen, Rita: Vegaøyan Verdensarv. Kulturhistorisk reisebok".