Okvatnet

Vega kommune benytter Okvatnet i Moen som råvannskilde. Kilden er et overflatevann med varierende kvalitet.

Dimensjonering

Vannverket er dimensjonert for et midlere døgnforbruk på 57 m3/t. Ved økt forbruk samt i perioder med lite ned ør kan man få problemer med kapasiteten. Bygging av nytt høydebasseng med et volum på 1600 m3 har økt forsyningssikkerheten til vannverket.

Vannbehandlingsanlegget

Vannbehandlingen består av grovsiler på inntaket, samt finsil foran vannbehandlingen. Vannet går så gjennom et membranfilter og et kalksteinsfilter før det går til høydebassenget. I tillegg finnes reserveanlegg for dosering av klor, men dette anlegget har aldri vært i bruk annet enn for å dosere klor ved ledningsbrudd samt ved oppsterten av membrananlegget.

Ledningsnett

Totalt har Vega vannverk omlag 132.263 m hovedledninger. Forsyningsnettet ut til abonnentene består i hovedsak av plastrør lagt etter 1970. Kommunens vannledningsnett når ikke ut til alle kommunens innbyggere. Det foreligger heller ikke noen planer fra kommunens side om å koble disse abonnentene inn på kommunalt vannforsyningsanlegg da dette blir svært omfattende og kostbart.

Bassenger og pumpestasjoner

Vannet går med selvfall fra okvatnet og til renseanlegget. For å få tilstrekkelig trykk over membrananlegget må vannet løftes av en pumpe. Fra vannbehandlingsanlegget går vannet ut i to tvilling-basseng på totalt 1600 m3. Bassengene er dimensjonert for å dekke 1 døgns forbruk, men med det forbruket som er i dag vil bassengene i realiteten dekke forsyning for 2 dager. Det eksisterer ingen separate pumpestasjoner for drikkevann på Vega.

Det kreves alltid to hygieniske barrierer ved godkjenning av vann-verk som benytter overflatevann. En hygienisk barriere er et tiltak som hindrer bakterier og mikroorganismer å følge drikkevannet ut på ledningsnettet. Eksempler på hygieniske barrierer er som følger:

• Desinfeksjon i form av UV-anlegg eller klorering
• Vannbehandling som fjerner en stor del av bakteriene, for eksempel kjemisk felling og koagulering, membranfilter
• Sikring av kilden mot tilførsel av bakterier fra mennesker og dyr

Vannkvalitet

Råvannskvaliteten viser høyt fargetall og tidvis innhold av bakterier. Vannet har en gjennomsnittsdyp på 2,8 m. Inntaket er plassert på 2 m. Magasin-volumet er på ca. 91.580 m3 med et vannspeil på ca. kote 108. Fra kilden går en 225 mm PVC gravitasjonsledning ut til renseanlegget. Omlag 2400 m nedstrøms inntaksbassenget er det på ca. kote 85 bygget vannbehandlingsanlegg og høydebasseng.

For å sikre kvaliteten på vannet, tas det prøver som sendes til analyse hver 14. dag. Det blir sendt tre ulike prøver fra steder:

• Ubehandlet råvann fra Okvatnet (overflatevann)
• Renset vann som har gått gjennom membranfilter
• Behandlet drikkevann fra ledningsnettet (varierende uttak)

Alle kommunens rutiner vedr. prøvetaking og analyser av vannkvalitet baserer seg på krav i Drikkevannsforskriften, og er utarbeidet i samarbeid med Mattilsynet. 

Prøvene blir blant annet testet for:

• Koliforme bakterier
• E. coli
• pH (surhetsgrad)
• Lukt i vann
• Fargetall (filtrert)

Funsjonskrav

Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav.

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften er den sentrale forskriften på drikkevannsområdet. Det er vannverkseier som er ansvarlig for forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Mattilsynet er godkjennings- og tilsynsmyndighet for vannverk. Folkehelseinstituttet er statens sentrale kompetanseorgan på drikkevannsområdet, og gir forskningsbaserte råd til ulike aktører innen norsk vannforsyning, inkludert Mattilsynet.