Under merkingen tar vi ulike prøver fra elgene (blodprøve, møkkprøve, vevsprøve), og måler og veier dem. I tillegg følger vår lokale medarbeider opp elgkyrne i løpet av kalvingssesongen, og registrere antall kalver som blir født og som tapes før jakt. Dette gir svært presise tall på tilveksten i elgbestanden på Vega, som benyttes aktivt i den lokale elgforvaltningen. Datamaterialet benyttes dessuten i ulike forskningsprosjekter, og resultatene blir publisert i vitenskapelige artikler og i norskspråklige rapporter og populærvitenskapelige magasiner. Elgbestanden på Vega er spesielt godt egnet til denne typen studier fordi øya er relativt isolert (lite inn- og utvandring) og fordi antallet elger i bestanden er passe stort.

For å kunne gjennomføre studiene er vi avhengig av finansiering og tillatelser fra ulike myndigheter og privatpersoner. Dette innbefatter aksept fra Mattilsynet, Miljødirektoratet, Fylkeskommunen, Vega kommune og berørte grunneiere. For å oppnå de nødvendige tillatelsene må vi dokumentere at metodene ikke fører til overdreven belastning for dyrene (Mattilsynet) eller miljøet på Vega (Miljødirektorratet, Fylkeskommunen), og vi må forsikre oss om at andre involverte parter aksepterer de nødvendige aktivitetene (eks. lande med helikopter, Vega kommune, lokale grunneiere). I alle år på Vega har vi fått de nødvendige tillatelsene, men vi er også kjent med at aktiviteten vår ikke alltid har vært oppfattet positivt av alle som bor på Vega. Dette inkluderer et fåtall grunneiere som ikke ønsker at vi lander på deres grunn, noe vi etter beste evne etterlever.

Det som synes å volde størst bekymring er om dyrenes velferd i tilstrekkelig grad er ivaretatt under merking og senere oppfølging. NINA har utført merking av elg fra helikopter siden 1984, og aktiviteten er alltid hatt de nødvendige godkjenninger fra nødvendige instanser som eksempelvis Mattilsynet, som vurderer dyrevelferden. Mattilsynet har alltid tatt en proaktiv rolle i dette arbeidet, og følgelig ble vi i 2011 bedt om å sammenfatte erfaringene våre fra de første 20 årene med radiomerking av elg på øya. I den rapporten (Solberg et al. 2011) viste vi at merkeaktiviteten har svært få målbare effekter på dyrenes velferd, og at dyrenes vektutvikling (vekst gjennom livet), kalveproduksjon og overlevelse (utenom jakt) var svært høy og upåvirket av vår aktivitet. Dette gjaldt selv for elg som var merket og remerket flere ganger, og hvor vi hadde forventet å se en effekt dersom vår aktivitet hadde store konsekvenser for dyrenes velferd (se Solberg et al. 2011 for detaljer).

Dette betyr likevel ikke at dyrene er upåvirket av vår aktivitet. Under merking vil de fleste elgene opptre synlig skremt av helikopteret, men i de over 30 årene vi har drevet elgprosjektene på Vega har vi kun tre individer som har omkommet under selve merkingen (to av drukning, ett i fallulykke). Vi har også tre individer som har omkommet etter merking, men der selve merkeprosessen eller halsbåndene med stor sannsynlighet har medvirket til at dyrene døde.  Samtidig har vi siden oppstart i 1992 gjennomført mer enn 600 merkinger uten problemer. Her bør det også nevnes at elgen på Vega hovedsakelig dør av andre årsaker. Den viktigste årsaken er jakt (ca. 800 elger), samt ulykker og sykdommer (ca. 40 elger) siden 1989.

I skrivende stund er vi i innspurten av årets merking. Merkeforholdene er gode da bekker og vann er islagte og det er tilstrekkelig snø på marka. Enkelte har likevel vært bekymret for at de siste ukers dypere snø enn vanlig skal utgjøre et ekstra stort problem for elgen under merkingen, men det har vi liten grunn til å anta. Dette inkluderer også frykten for at elgkua skal abortere kalven i etterkant av merkingen som følge av overdrevent mye stress i dyp snø. Elgen er svært godt tilpasset snø og kulde, og all vår erfaring, etter nærmere 40 år med elgmerking, tilsier at årets vinter på Vega ikke er av en slik karakter at elgmerking er utilrådelig.

Vi håper dette skrivet har bidratt til å belyse bakgrunnen for elgprosjektet på Vega og hvilke dyrevelferdsmessige utfordringer som elgmerking innbefatter. Elgmerking gir oss svært god kunnskap om elgens økologi og hvordan vi best kan forvalte elgen som naturressurs, men kan ikke rettferdiggjøres dersom vi påfører elgen urimelige mye stress og redusert velferd. Ut fra vår oppfatning er ikke sistnevnte tilfelle på Vega, men andre kan være av en annen oppfatning. Samtidig kan det også eksistere andre aspekter med merkeaktiviteten som berører og bekymrer deler av Vegas befolkning (eks. helikopterstøy). Uansett årsak tror vi det er best om motstanderne av elgmerking på Vega formidler dette synspunktet til representanter fra Vega kommune, slik at vi i felleskap kan komme fram til en løsning som skaper minst mulig konflikt. Kommunen er en av instansene vi må omsøke om merketillatelse, og vi vil selvfølgelig respektere alle relevante vedtak som fattes av instanser vi er forpliktet til å innhente tillatelse fra.  

Erling J. Solberg, prosjektleder, NINA

Morten Heim, merkeansvarlig, NINA

Bente Rønning, assisterende forskningssjef, NINA                        

Link til rapporten det henvises til:

Solberg, E. J., Heim, M. Rolandsen, C. M., Sæther, B-E. & J. M. Arnemo 2011. Immobilisering og merking av elg på Vega, 1992-2010 – Konsekvenser for dyrevelferd, kondisjon, reproduksjon og overlevelse. - NINA Rapport 658. 30s. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2011/658.pdf