Vi bør forberede oss på å klare oss selv i én uke – også uten strøm, vann, kloakk, internett, mobilnett eller betalingsløsninger som fungerer som normalt. 

Selv om det meste fungerer godt i Norge, kan ulike kriser føre til at alle disse tjenestene som vi tar for gitt, kan bli borte i kortere eller lengre perioder. Slike kriser kan for eksempel være ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger. 

I en krise eller krig må folk være forberedt på at ikke alt vil fungere som normalt. Hjelpen vil først gå til de som trenger den mest. 

Myndighetene vil gjøre alt de kan for å forbedre situasjonen så fort som mulig. Det finnes planer for å håndtere ulike hendelser.  

Beredskapen i Norge bygger på at alle tar ansvar og bidrar – det inkluderer myndigheter, organisasjoner, virksomheter og privatpersoner.

Det er to grunner til det. 

For det første fordi du og dine nærmeste blir bedre forberedt på alt fra små hendelser til større kriser.  

For det andre bidrar du, ved å være forberedt, til at myndigheter kan prioritere dem som trenger mest hjelp. 

Drikkevann og en plan for å holde varmen.  

Vi anbefaler 20 liter vann per person.  

For å holde varmen bør du helst ha alternativ oppvarming til strøm, eller en beredskapsvenn som har det.

Hvis du mottar helsetjenester der du bor, så skal du få hjelp også i en krise. Det kan imidlertid ta lenger tid enn du er vant til. Derfor bør du planlegge for å klare deg selv så lenge du kan. Snakk med pårørende og annet nettverk for å avklare hva du trenger hjelp til, og hvor raskt du trenger det.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har samlet og gitt ut rådene.  

Rådene er også forankret hos ulike fagmyndigheter. For eksempel kommer rådene om legemidler og førstehjelp fra Direktoratet for medisinske produkter og Helsedirektoratet.  

Det er riktig – mange ulike kriser varer lenger.  

Når vi anbefaler alle som har mulighet til å være forberedt på å klare seg selv i én uke, handler det om tre ting. 

For det første er det sjelden kritisk infrastruktur som strøm, vann, kloakk, internett og mobilnett blir borte lenger enn én uke. 

For det andre gir én ukes beredskap deg, dine nærmeste og myndighetene noe tid til å planlegge veien videre ved langvarige og alvorlige kriser. 

For det tredje er én ukes beredskap noe som er realistisk å få til for en stor andel av befolkningen. For mange kan det virke utfordrende nok med én uke. For de som vil være forberedt lengre, er det selvsagt bare bra.

Det er bra hvis folk ønsker å styrke sin egenberedskap ved å dyrke mer av maten sin selv.  

I våre egenberedskapsråd har vi forsøkt å peke på relativt enkle tiltak som flest mulig kan følge. Der lister vi opp en rekke eksempler for å møte ulike behov, for eksempel varme, vann og mat. Det betyr imidlertid ikke at denne lista er uttømmende, eller en fasit. Det viktigste er at flest mulig gjør tiltak for å klare seg selv i én uke. 

vor det er lurt å oppholde seg i en krise, kommer helt an på hva som har skjedd. Det aller viktigste er å søke informasjon og følge myndighetenes råd og føringer. 

Ved krigshandlinger kan det varsles om å søke dekning. Dersom det ikke finnes tilfluktsrom i umiddelbar nærhet, bør du søke dekning i kjeller eller rom i midten av bygg, og unngå vinduer. Les mer om tilfluktsrom i Norge.

I Norge varsler myndighetene blant annet gjennom nødvarsel på mobil, varslingsanlegg og beredskapskanalen NRK P1. Les mer om varsling i kriser.

Det kan være krevende å planlegge egenberedskap for en uke. Familie, venner og naboer kan hjelpe hverandre og samarbeide om gode løsninger.  

Eksempler på ting beredskapsvenner kan hjelpe hverandre med: 

• førstehjelp ved skader
• omsorg og støtte
• opphold og overnatting ved evakuering fra egen bolig
• oversettelse og forklaring av informasjon fra myndighetene
• praktisk hjelp til bruk av utstyr og verktøy
• innkjøp, bæring og transport
• bytte eller byttelån av utstyr og varer
• lån av mobiltelefon som er koblet til et annet nett enn din
• felles matlaging  

Les mer om felles egenberedskap.

Egenberedskap trenger ikke være dyrt. Det aller viktigste er å ha drikkevann og en plan for å holde varmen.  

En beredskapsvenn er gratis. Finn ut hvem du kan reise til hvis det blir et langvarig strømbrudd.  

Drikkevann: Vår anbefaling er 20 liter per person.  

Egenberedskap handler ikke bare om mat, vann og utstyr. Det handler også om kunnskap og nettverk. Kanskje har du erfaring og kunnskap som gjør at du kan hjelpe andre i en krise?

Brosjyren ligger på DSBs nettsider på 32 ulike språk. 

Hvis du ønsker et fysisk eksemplar på norsk eller engelsk, kan du sende en bestilling til trykksak­@dsb.no.  

Vi samlet noen overordnede råd som kan være nyttige for alle virksomheter – offentlig eller privat, stor eller liten – som ønsker å være forberedt på ulike krisesituasjoner. Les rådene her.