En rekke typer av natur- og vegetasjonstyper finnes i kulturlandskapet. Disse er skapt gjennom den lange påvirkningen fra forskjellige driftsformer. For mange grupper av organismer i naturen, som planter, sopp, insekter og dyr, er disse svært viktige leveområder. Mange av artene lever ikke i andre områder.
I utgangspunktet har Norge et svært variert naturgrunnlag. De ulike bruksmetodene hadde også stor variasjon regionalt og lokalt i hele landet. Derfor ble det et stort mangfold av kulturlandskap med mange ulike naturtyper i Norge. Vi kaller ofte disse naturtypene for gamle kulturmarker.
Både staten, fylkene og kommunene har viktige oppgaver innen jordbruk og miljøvern. Kommunene skal ivareta nasjonale mål både innenfor jordbruks- og miljøvernpolitikken. En helhetlig strategi for forvaltningen av kulturlandskapet bygger på følgende tre nivåer: (I) Spesielt verdifulle områder, (II) Områder med stor verdi for kulturlandskap (III) Landbrukets produksjonslandskap.
Verdifulle kulturlandskap
Verdifulle kulturlandskap ble identifisert gjennom Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap på begynnelsen av 1990-tallet. Hensikten var å fange opp større kulturlandskapsområder som representer viktige biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. Dette utgjør 10-30 områder i hvert fylke, totalt ca. 300 områder i landet. De aktuelle områdene i Vega kommune er Lånan, Skogsholmen, med omliggende øyer, Skjærvær, Muddvær, Flovær, Halmøy, Hysvær og Kilvær.
Dataene fra Nasjonal registreringene er tilgjengelige i den nasjonale databasen til Miljødirektoratet, hvor de går under betegnelsen «helhetlige kulturlandskap».
Områder med Helhetlig kulturlandskap i Vega kommune
Tilskudd til forvaltningstiltak i kulturlandskapsområder
Det finnes egne økonomiske virkemidler knyttet til forvaltning av verdifulle kulturlandskap som er prioritert i Nasjonal registrering. Ordningen skal sikre god forvaltning av naturverdiene i kulturlandskap med høye verdier knyttet til naturmangfold.
Grunneiere, privatpersoner, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner kan søk om tilskudd.
Skjøtsel eller restaurering med sikte på å gjenopprette eller opprettholde naturverdiene, bekjempelse av fremmede organismer, gjerding, informasjon og tilpasset driftsform i jordbruket er tiltak som kan få tilskudd.
De områdene som det kan søkes om tilskudd til står på denne lista (XLSX, 34 kB)
(evt. se tabell over).
Søknaden blir tilgjengelig elektronisk ved å registrere deg som ny bruker hos Miljødirektoratet.
Frist for å sende inn søknad: 20. mars hvert år.
Tilskudd til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene
I Norge er det utpekt 37 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med store natur- og kulturverdier (ingen i Vega kommune) Se utvalgtekulturlandskap.no. For Vegaøyan verdensarvområdet kan det søkes tilskudd til tiltak som har til formål å styrke landbruket i verdensarvområdene.
Du finner "Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap" på lovdata.no.
Kontakt Vega kommune, landbrukskontoret og Stiftelsen Vegaøyan verdensarv for nærmere informasjon om ordningen.
Skjøtselsplaner
Samarbeid mellom landbruk og miljø er viktig i forvaltnings- og skjøtselsarbeidet for våre verdifulle og utvalgte kulturlandskapsområder.
Søknader om tilskudd til skjøtselstiltak som er forankret i en skjøtsels- eller tiltaksplan prioriteres. Der det er mulig, bør tiltakene samfinansieres mellom de aktuelle tilskuddsordninger (begrensede midler).
Oversikt over utarbeidede skjøtselsplaner for områder med kulturlandskap, naturtyper mv i Vega kommune
|
Tittel
|
Stikkord
|
Oppdrags-taker
|
| 1 |
Skjøtselsplan for Muddvær |
Skjøtsel, kulturlandskap, vånd, erosjon, innsåing, kystlynghei, lyngsviing |
NIBIO Rapport. Vol.2 Nr 156 2016 |
| 2 |
Skjøtselsplan for kystlynghei, Torsøya |
Kystlynghei, røsslyng, skjøtselsplan, utvalgt naturtype |
Bioforsk Rapport. Vol.8 Nr 128 2013 |
| 3 |
Skjøtselsplan for slåttemark, Store Emårsøy |
Kulturlandskap, slåttemark, naturbeitemark, skjøtsel |
Bioforsk Rapport. Vol.7 Nr 158 2012 |
| 4 |
Skjøtselsplan for Lånan |
Skjøtsel, gjengroing, kulturlandskap, kalkenger, dunvær, ærfugl, vannvegetasjon |
Bioforsk Rapport. Vol.5 Nr. 4 2010 |
| 5 |
Skjøtselsplan for Hysvær |
Kulturlandskap, skjøtsel, vegetasjonskartlegging |
Bioforsk Rapport. Vol.4 Nr. 69 2009 |
| 6 |
Skjøtselsplan for Tåvær |
Skjøtsel, sau, øybeite, kultur-landskap, kalklynghei, kalkeng, restaurering, gjengroing, vegetasjonskartlegging |
Bioforsk Rapport. Vol.4 Nr. 90 2009 |
| 7 |
Skjøtselsplan for Holandsosen |
Våtmark, fugl, kulturlandskap, skjøtsel, restaurering, gjengroing, storfe sambeite, vegetasjonskartlegging |
Bioforsk Rapport.
Vol. 2 Nr. 96 2007 |
| 8 |
Skjøtselsplan for Skogsholmen |
Kulturlandskap, skjøtsel, restaurering, vegetasjonskartlegging, gjengroing, storfe, beiting, slått |
Bioforsk Rapport.
Vol. 2 Nr. 97 2007 |
| 9 |
Skjøtselsplan for Skjærvær |
Kulturlandskap, skjøtsel, restaurering, vegetasjonskartlegging, gjengroing, beiting, slått |
Bioforsk Rapport.
Vol. 2 Nr. 98 2007 |
| 10 |
Skjøtselsplan for Søla |
Kulturlandskap, Skjøtsel, restaurering, vegetasjonskartlegging, gjengroing, beiting, slått |
Bioforsk Rapport.
Vol 2 Nr. 99 2007 |
| 11 |
Skjøtselsplan for Kjellerhaug-vatnet |
Våtmark, fugl, skjøtsel, restaurering, gjengroing, storfe, sambeiting, vegetasjonskartlegging |
Bioforsk Rapport.
Vol. 2 Nr. 141 2007 |
Hva anbefales i planene?
Skjøtselsplanen anbefaler tiltak mot vånd og forebygging av erosjon samt innsåing og varig eng-etablering på Heimlandet. For kystlyngheiarealene i utmarka anbefales det lyngsviing.
Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kystlyngheiene på Torsøya i form av sauebeite, rydding, samt sviing på avgrensede områder
Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av slåttemarka på Store Emårsøya i form av fortsatt tradisjonell bruksform og bruksintensitet, samt restaurering av de deler som preges av gjengroing for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpne landskapet. I tillegg presenterer planen også naturbeitemark som en annen naturtypelokalitet med verdifull kulturmark.
Denne skjøtselsplanen er basert faglig funderte anbefalinger og prioriteringer og er ment som et verktøy for hvordan deler av kulturlandskapet i Lånan kan restaureres og skjøttes for å sikre biologisk mangfold og sikre og utvide de verdifulle fragmentene av det opprinnelige slåtte- og beitelandet før Lånan ble fraflyttet og brakklagt
Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning
Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å pleie det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Av praktiske årsaker har vi anbefalt å beite deler av slåttemarka, mens de flateste partiene bør slås. I tillegg bør det gjerdes inn et felt av den mest verdifulle slåttemarka, som bør slås med to-hjuls slåmaskin eller lignende, skånsomt utstyr
Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpen landskapet
Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Skogsholmen-området i form av storfebeite og etablering av slåtteeng og åker på Skogsholmen, samt sauebeiting på Store Buøya og Slåtterøyan.
Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet på Skjærvær i form av sauebeiting, slått og åker, samt tiltak mot erosjon.
Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Søla i form av sauebeiting og tynning og fjerning av busker og trær
Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet i Kjellerhaugvatnet i form av sambeite med storfe og sau, samt tynning og rydding av busker og kratt for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpen landskapet. Et spesielt fokus bør rettes mot tiltak som kan legge tilrette for å bedre våtmarksfuglenes forutsetning for hekking. Over halvparten av fugleartene som er knyttet til våtmark på Vega har hatt en nedgang i hekkebestand, flere av dem dramatisk og andre er nå helt borte fra Vega.
Vegetasjonskartlegging
Vegetasjonskartlegging for ulike delområder i Vegaøyan verdensarvområde i Vega kommune:
|
Tittel
|
Stikkord
|
Oppdrags-taker
|
| 1 |
Vegetasjonskartlegging i Vegaøyan verdensarvområde 2010. Vega kommune, Nordland |
Vegetasjons-kartlegging |
Bioforsk Rapport. Vol.6 Nr. 57 2011 |
Vegetasjonen på et utvalg øyer ble kartlagt i 2010 for å få oversikt over de botaniske verdiene. De kartlagte øyene inkluderer Store Emårsøya, Kvalholmen, Omnøya, øyer rundt Lisøya, samt noen enkeltøyer nord for hovedøya Vega. Vegetasjonstyper er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter.
Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner for områdene og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og skjøtselsplanarbeid i Vegaøyan verdensarvområde.