Viltforvaltning


Viltforvaltningen (viltloven) omfatter alle pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier. Det overordnede målet for forvaltningen er å sikre viltet og viltets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom blir tatt vare på. Hensynet til viltet skal innpasses i kommunes planlegging, og det blir utarbeidet kart over viktige viltområder i kommunen for å sikre viltinteressene i arealplanleggingen.

Fredningsprinsippet er sentralt i viltforvaltningen, dvs. at vilt, herunder egg, reir og bo, er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Direktoratet for naturforvaltning fastsetter jakttider for de jaktbare artene.

Elg


I www.hjorteviltregisteret.no/Elg kan du finne informasjon knyttet til jakt og forvaltning av elg.
Tallene for 2012 er klare.

I www.hjorteviltregisteret.no/Rådyr kan du finne informasjon om tildelte og felte rådyr.
Tallene for 2012 er klare.


Truede og sårbare viltarter

Forvaltningen av truede og sårbare arter står sentralt innenfor begrepet biologisk mangfold. Definisjonene på hva som er truet, gis i den norske rødlista over truede arter, se Rødlista (Artsdatabanken).

Arealforvaltningen (se kommuneplanens arealdel (pdf)) gjennom plan- og bygningsloven er det
viktigste hjelpemiddelet for å sikre leveområder og viktige funksjonsområde for truede arter.

Faunakriminalitet

En trussel mot viltartene er ulovlig etterstrebelse, såkalt faunakriminalitet. Med begrepet faunakriminalitet menes ulovlig aktivitet rettet mot truede og sårbare arter. Brudd på viltlovens bestemmelser utover begrepet truede og sårbare arter vil også være aktuelt i denne sammenheng.

Overtredelse av bestemmelser i viltloven er underlagt offentlig påtale. Dette betyr at kommunen skal rapportere til politimyndighet når de får kjennskap til straffbare forhold. Det er ikke nødvendig med skriftlig anmeldelse. Det er politiets oppgave å bestemme om det skal iverksettes etterforskning og eventuell straffeforfølging.

Kommunens rolle og utfordringer

Fra 01.01.1993 ble kommunene det lokale viltforvaltningsorganet (se kommunens delegasjonsreglement (pdf)), og ved lovendringen i 2000 ble det lovfestet at kommunene fikk større ansvar og flere virkemidler. Ansvar og myndighet har blitt flyttet fra Miljøverndepartementet / Direktoratet for naturforvaltning til fylkesmennene og videre til kommunene.

Kommunen skal:

- Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet gjennom bruk av viltkart og
  ulike planverktøy, og synliggjøre viltinteressene i beslutningsprosessene.
- Prioritere ivaretakelse av truede arter og deres nøkkelområder
- Ansvarliggjøre rettighetshaverne i forvaltningen av de utnyttbare viltressursene, gjennom en god
  organisering med bestandsplaner som viktig  virkemiddel
- Arbeide for en balansert hjorteviltbestand i forhold til stammens kvalitet, områdets bæreevne,
  andre samfunnssektorer og det biologiske mangfoldet.




Sist oppdatert den 28.jan.2016


Tips en venn Skriv ut