
|
Sjå Vegafjell stig opp av hav - i kveldsol, langt der vest, der rødgylt himmel speglast av når somaren er gjest. Den kjente, kjære fjellprofil deg helsar på di ferd, som mjuke, vàre kjærleiks smil ifrå di barndoms verd. På Eidem, attom fjellan' blå - du skulle Hestmarkåsen sjå der er så ven ein stad! frå fjell til ljose strand, og verta nøgd og glad! Og somarsol på havet skin - Der foratrean' står så fin' - til ytste himmelrand. Frå Sundsvoll og til Vegdal fram - du ganga kan så lett. Men kvil deg på ein bergekam - og sjå om du har sett - meir storfeldt, ven og vill natur - med fjell og blanke sund. og strand med veldig rullsteinsmur av bølgebrott mot grunn.
Sjå Søla, høgreist, bratt og blå - |
Til Igrøy, over Grimsøy bru - du fara må eingong! Den fine vegen sykler du - og nynner på ein song. Der er så vent ein somardag - med skogås, berg og dal. Og blåe sund med straumedrag - gjer lufta frisk og sval. På Gladstad vakre kjerkestad, ein somarsøndag fin - når bjørka står med grøne blad, og klokkon' ringjer inn. Og bygdefolket samlar seg i vene kjerkehus. Der song vi salmar, du og eg - til fagre orgelbrus. På Gladstad gamle kjerkestad, dit alle vegar går - der møter ungdom, ljos og glad - i livsens fagre vår. Der møter gamal med sin sut og lengt til himmelborg. Der skal vi eingong kvile ut og gløyme jordlivs sorg. Di fedreøy, ved Nordlands kyst, ho vinkar vàrt til deg, kvar gong ho stig der, solopplyst, ved havet, på din veg. Ho helsar deg frå heimen der, frå søsken, mor og far. Og den du aller mest fikk kjær og i dit hjarta bar. |
Oskar Næss