Vega og 1905


Den 9. juni 1905 ble unionsflagget firt og det norske flagget heist. Unionsflagget med "sildesalaten" ble mot slutten av unionstiden forbundet med svensk stormaktsarroganse. En delegasjon fra Norge dro til København for å hente heim kongen.


En av mennene var Andersen Grimsø fra Vega. På de neste sidene kan du lese hvordan han opplevde reisen og møtet med Kongens by.

Unionsflagget Den norske kongekronen Flagging ved rådhuset 7. juni 2005


Et merkeår

"Dette året er et nytt merkeår i norsk historie. Gjennom hele unionen med Sverige hadde nordmennene slitt seg til mer og mer sjølstyre. Christian Michelsen var statsminister og Carl Berner stortingspresident. Konflikten endte med brudd, og fra og med dette året var Norge et sjølstendig land igjen etter mange hundreår med fremmedstyre. Norge og Sverige var på randen av krig, og folk var spente rundt omkring i landet. I stuene og andre møtesteder snakket folk mye politikk i disse dagene. Heldigvis unngikk landet krig denne gangen, men kong Oscar II ble avsatt i en bisetning 7. juni 1905.

Folkeavstemning 1

17. august 1905 ble det holdt folkeavsteminig om unionen med Sverige skulle oppløses eller fortsette. Vega hadde 485 stemmeberettigete, og 357 stemt. Åtte stemmesedler ble forkastet av valgstyret. Av 349 gyldige stemmer var alle for unionsoppløsning. Ikke en eneste stemme ble avgitt på hele Sør-Helgeland for fortsatt union. Det fans personer som ville ha fortsatt union, men de holdt seg heime på valgdagen da de skjønte den sterke stemingen for norsk frihet."
(kilde: Ingvar Andersen: Vegas historie Del 2, s. 149)

Folkeavstemning 2

Den andre folkeavstemningen i 1905 dreide seg om Norges fremtidige statsform. Da det ble klart at den norske regjeringen ønsket den danske prins Carl og hans engelske hustru, prinsesse Maud, på tronen i Norge, ble det besluttet at det skulle avholdes en folkeavstemning om Norges fremtidige statsform skulle være kongedømme eller republikk. Datoen for den andre folkeavstemingen ble satt til 12. og 13. november.

Republikk?Kong Haakon 7

Det var ikke den samme enighet om statsformen som det hadde vært om unionsoppløsning. Dette gjaldt særlig deler av Venstre og Arbeiderpartiet, som var dominert av republikanere. Republikanerne presset på for å få til en folkeavstemning om statsformen, og dette resulterte i et opprop. 15. oktober demonstrerte mellom 3000 og 5000 mennesker i Kristiania og krevde avstemning. Dette var en av grunnene til at den danske prins Carl ønsket avstemning. Han ville ikke akseptere tilbudet om å bli norsk konge uten at det var klart at folket ønsket monarki - og ham.

Resultatet

Mange forlot imidlertid det republikanske standpunktet og godtok argumentasjonen fra regjering og Storting om at en republikansk statsform ville skade Norge overfor utlandet, mens et kongedømme
ville virke stabiliserende. Nærmere 259 563 stemte for kongedømme og 69 264 stemte for republikk under avstemningen.




Sist oppdatert den 09.sep.2015


Tips en venn Skriv ut