Slutten på okkupasjonen


Flagg som vaier

Arbeiderne forlot Ylvingen etterhvert som festningsanlegget blei ferdig. Det kom heldigvis ikke til kamper med kanonene. Tyskerne blei vi jo så vant til å se at vi ikke la så mye merke til dem, selv om vi stadig håpet på fred så de skulle dra sin vei.

Så kom kapitulasjonen i 1945. Den 7. mai forlot tyskerne i hui og hast Ylvingen og for til Brønnøysund. Fangene blei sluppet fri, og et større virvar enn det da blei har nok aldri vært i Ylvingen og blir det neppe heller. De dro opp til festningen der tyskerne hadde låst opp matlagrene før de for. Kan dere tenke dere den flokken med utsultede fanger som endelig fikk sjansen til å ete seg mett? Tjukke brødskiver med et tjukt lag smør og et like tjukt lag honning blei satt til livs, dessuten hermetikk og ikke minst brennevin eller snaps som tyskerne kalte det. Også de fastboende tok veien til festninga, og uten å gå i detaljer vil jeg si at det blei en fredsfest det gikk gjetord om i lange tider.

Så kom det norske myndigheter for å overta styringa av både materiell og mennesker, og livet falt til ro igjen. Fangene, unntatt en som blei igjen ei stund, blei sendt til samleleirer inntil de kunne bli heimsendt til sine egne land. Denne fangen var polsk og hadde i all hemmelighet funnet seg kjæreste fra Ylvingen. Hun bodde like ved fangeleiren. Han blei da igjen til utpå høsten, da reiste han heim til Polen. Seinere fikk han, sammen med mange andre polske krigsfanger, komme til Skottland på arbeide. Da reiste kjæresten hans dit, og de gifta seg. Etter noen år flytta de til Amerika og der bor de fremdeles. De har vært flere ganger over i Norge og sett på stedet hvor han satt som fange i flere år, men fant kjærligheten for livet der.

Ikke alle fangene blei med heim. Seint på våren, da et par var ute og lette etter noen sauer, fant de to russere som var gravd ned i ei myr. De blei gravd opp og ført til kirkegården på Gladstad, og en stor folkeskare fulgte dem til graven. Seinere blei de flytta til kirkegården på Tjøtta. De fikk ikke oppleve freden.

Fra festninga blei materiellet solgt eller fraktet bort, bl.a. kanonene som sannsynligvis gikk til skrapjern. Ei av brakkene blei ungdomshus, ei anna samvirkelag i Ylvingen. Fangeleiren blei revet, skinnegangen tatt opp og ført bort. En epoke var slutt, ei tid med angst og undertrykkelse. En ny hverdag tok til med fred i landet.




Sist oppdatert den 09.sep.2015


Tips en venn Skriv ut