Vegas skolehistorie: Et nytt århundre


Kilde: H.O. Wika: Vega Bygdebok, bind II: 9 skolekretser og ny skolelov med flere fag og økt lesetid for barna.


"Vega sto godt rustet på skolevesenets område ved inngangen til dette århundret. Med skolehus i alle kretser - Ylvingen fikk sitt i 1902. Med utdannede lærere i alle poster og med framhaldsskole og aftenskole hadde vi faktisk klart å nå de vesentligste av de mål som skoleloven av 1889 hadde trukket opp.

Ylvingen skole     Igerøy skole
Ylvingen skole                                                                 Igerøy skole

Bedre tider

Et slikt godt resultat må vel i første rekke tilskrives de gode økonomiske vilkår kommunen hadde å arbeide under i slutten av forrige århundre. Men der er en annen viktig faktor som en heller ikke må glemme i denne forbindelse, og det er at såvel befolkningen som de kommunale instanser i disse år viste en meget sor og gledelig forståelse for en best mulig folkeskole." (s. 132)

Plasseringen

Kommunen var i 1900 inndelt i 9 skolekretser: Vika, Kjul, Ylvingen, Igerøy, Hongset, Gladstad, Holand, Valla og Hysvær. I denne perioden var målformen bokmål og fagkretsen ble stadig utvidet. Lærerlønningene steg, men det var forskjell på om man jobbet i småskolen eller storskolen. "Renholdet i skolene skulle kretsene selv sørge for. At dette ble noe mangelfullt er klart, selv etter datidens begreper om hva renhold skulle være. Det er i denne forbindelse verd å merke seg at om det var aller så stor strid om hvor i kretsen skolehuset skulle bygges, så har det hersket full enighet om at det måtte stå på en eller annen berghaug i utmarken. At innmarksområdet var for dyrebart til å bli brukt, kan en godt forstå. Men det førte uvegerlig til at områdene rundt skolestuene ikke lot seg arrondere eller tørrlegges med den følge at områdene hvor barna holdt til i friminuttene bestod av store gjørmelag. De mest brukte fottøy var treklomper. Forsøk med å få barna til å sette disse av seg i skolegangene måtte snart gis opp da det etter hvert friminutt viste seg å bli et svare spetakkel og slagsmål mellom barna når de skulle finne igjen sine egne par." (s. 133)

Valla skole     Vika skole
Valla skole                                                                       Vika skole

Skolehverdagen

Skoledagen var delt i 2 med 2 timers middagstid. De færreste barn bodde så nær huset sitt at de kunne gå heim og spise, og måtte dermed ty til nistepakke. Denne var en god indikasjon på heimens økonomiske tilstand. De som ikke hadde melk med seg kunne drikke av en vannbøtte plassert i klasserommet. Øsen de brukte til å drikke av var nok en stor smittekilde i de dager da tuberkulosen herjet.

Fiske kontra skole

En sak som ofte var oppe i skolestyremøtene var problemet med de guttene som ble tatt ut av skolen og tatt med på Lofotfiske før de hadde fullført sin obligatoriske skolegang. Dette ble innskjerpet i 1904, men til ingen nytte og året etterpå ble flere personer anmeldt og straffet med bøter. Dette førte til mye bitterhet i befolkningen fordi mange var avhengig av at barna bidro økonomisk. "Etterhvert som det ble færre barn i familiene og økonomien bedret seg, ble det slutt på å ta barna bort fra skolen i den skolepliktige alder." (s. 135)

Kostnader

Ni skolehus spredt rundt i kommunen krevde sitt. I 1908 måtte skolestyret bevilge 4000 kr. til fordeling på samtlige skoler. Reparasjoner eller maling hadde ikke vært foretatt siden de ble oppsatt i 90-årene, og nå var situasjonen prekær. Dårlige økonomiske tider i begynnelsen av århundret betød en voksende uvilje mot folkeskolen og alt dens vesen. Trofaste og dyktige lærere sto på - samme lærer i flere kretser, 14 dager i hver krets, og transportmidlet var apostlenes hester.

Ny skolelov

En endring i skoleloven i 1915 tilsa en økning i lesetiden for barna. Den nye skoleplanen medførte en omkalfatring ved skolene og 2 nye lærere måtte ansettes. Budsjettet fra 1916 viser at det nå begynner å bli mere penger å rutte med. Det førte blant annet til at det ble satt igang arbeid med å få til lekeplasser ved skolene, og en del av bygning ene ble utvidet.

Hysvær skole     Skogsholmen internatskole.jpg
Hysværøyan skole                                                          Skogsholmen internatskole

Renovering og trang økonomi

1926 - 1936, i norsk historie karakterisert som "svartårene", var en periode med trange økonomiske kår i kommunen. "Arbeidet med utvidelse og hovedreparasjoner på Vika , Gladstad og Holand skoler var gjennomført. På Valla var nyskolen tatt i bruk. Den ble for øvrig kalt for "Vallakjærka" på grunn av sin uvanlige størrelse etter våre forhold, men kanskje også for at den kostet så "uhorvelig" med penger. Igjen stod imidlertid Kjul, Ulvingen, Igerøy, Hongset og Hysvær skolehus slik de var da de ble bygget ved århundreskiftet. Også fra disse kretser kom det sterke krav om påbygg eller nybygg. Det skulle gå mangfoldige år før disse krav kunne imøtekommes. Nå kommer det pålegg fra øverste hold om å innskrenke kostnadene til skoleverket ved å innskrenke antall læreposter og si opp lærere. På Vega ser det ikke ut til at man forhastet seg med dette arbeidet. Alle ventet på bedre tider og de måtte vente lenge. "På et vis hanglet en nu gjennom disse årene uten altfor store skadevirkninger takket være at Vega stod seg bra skolemessig sett da krisen satte inn.

Skolefiendlige holdninger

Verre enn de rent økonomiske vansker skolen hadde å stri med var den negative og skolefientlige tendens som både blant statsmakten og det brede lag av folket gjorde seg gjeldene i disse årene. Nedsettelse av lesetiden og andre innskrenkninger hadde til følge en overflod av ledige lærere. Ikke minst fra det hold kom det sterke krav om forbud mot at mann og kone kunne ha lærerposter samtidig. En av lærerinnene i Vega sluttet av den grunn." (s. 144)

Flere fag og ny skolelov

Fra 1936 viser skolebudsjettene en markert framgang. Dette året kom den nye "Lov om folkeskulen på landet" som førte til at skoletiden ble økt og flere fag kom på timeplanen. Handarbeid, sløyd, gymnastikk og husstell skulle ha en bred plass i opplæringen og det skulle undervises i et fremmed språk. De færreste skolehus rundt i kommune- Norge hadde rom og lokaler for disse spesialfagene, så kravene betød betydelige økte kostnader for skolevesenet. "Den store skolekomité" på Vega som skulle komme med forslag til en fullstendig omordning av hele skolestellet i kommunen, la fram en innstilling som også inneholdt tanken om å legge ned Hongset og Kjul skolekretser. Skolestyrets forslag om dette i 1938 vakte selvfølgelig stor "hurlumhei". For at det skulle la seg gjennomføre, måtte det bygges ny skole på Gladstad og anlegges ny veg mellom Hongset og Nes, da barna herfra skulle overføres til Holand skole. Selv om dette ikke ble gjennomført på daværende tidspunkt, var tanken om kretssammenslåing reist for første gang.

Målspørsmålet

En annen stor og viktig sak som satte sinnene i kok disse årene var mål-spørsmålet. De fleste av lærerne var "nynorskvennlig" og kretsene forlangte målavstemming. "Samlet ga avstemningen som resultat 227 stemmer for nynorsk og 121 stemmer for bokmål. Etter en noe hissig debatt vedtok så skolestyret at nynorsken skulle innføres i alle skolekretser i kommunen.

Krigsårene

...."Krigsårene gir ikke stoff til noen storhendinger innen skolesektoren i Vega. Lite er det også protokollert fra de møter som er blitt holdt i skolestyret." (s, 147) Alle bøker i skolens eie som inneholdt noe "tyskfiendtlig" måtte fjernes. Rundskriv fra Kirke- og Undervisningsdepartementet ga diverse pålegg til skoleledelsen. Engelsk skulle skiftes ut med tysk som fremmedspråk. Hensikten med alt dette var å nasifisere undervisningen og skolen i Norge.

Krigsmotstand

Materialer til vedlikehold av bygninger og brensel til skolene var det vanskelig å få tak i. Resultatet ble lange brenselsferier om vinteren. En forordning av 7/3 1942 ville tvinge alle lærere til å organisere seg i det nasistiske Norges Lærersamband. Mange lærere, blant dem to fra Vega, ble på grunn av motstand mot tvangsorganiseringen sendt til fangeleir på Falstad. Av skolehusene var det bare Ylvingen som var rekvirert av tyskerne. 




Sist oppdatert den 09.sep.2015


Tips en venn Skriv ut