Skolehistorie: De første hundre år
Kilde: H.O. Wika: Vega Bygdebok, bind I
Den første lov eller forordning om skolevesenet (1741) fastslo at undervisning var kirkens ansvar. Klokkeren skulle være skolemester og presten ha det øverste tilsyn. Undervisninga ble holdt på ulike steder (omgangsskole) og det var ikke før i 1816 at spørsmålet om oppføring av en egen skolebygning dukket opp.
Fastskole
Mange var uvillige til å ta klokkeren og under-visninga inn i heimen sin og kvaliteten på barnas skolegang var dårlig. Biskop Mathias Bonsach Krogh var mannen som satte fastskoleordninga på dagsorden i Vega. Kommunen selv hadde ikke råd til å kjøpe et skolehus, så biskopen gikk i bresjen for å få kjøpt en bygning for Det Nordlandske Kirke- og skolefonds regning.
Skolehus på Stormyr
Mest sannsynlig var det et hus i Rørøy som ble kjøpt og satt opp på Stormyr. "De samlede utgifter til oppførelse av skolebygningen og et "særhus", antagelig fjøsbygning, er i disse år medgått av skolekassen 165 daler" (s. 110). Utgifter til transport finnes ikke i regnskapet, så dette ble nok utført gratis av kommunens innbyggere. Det tok hele 8 år før arbeidet med skolens bygninger var ferdig, men selve skolebygningen ble tatt i bruk i 1824. Problemet nå var å få ansatt en skoleholder og klokker. Den forrige sluttet i 1817 og fram til 1824 har det antagelig ikke vært holdt skole. Regnskapene fra perioden viser ingen utbetaling av lønn til lærer.
Flyttet til Gladstad
Skolen på Stormyr fikk ikke den søkninga man hadde håpet på, kanskje på grunn av beliggenheten. Allerede i 1843 begynner man arbeidet med å rive ned skolebygningen og flytte den til kommunesenteret Gladstad. Flyttinga ble fullført i 1850. I 1827 ble en ny skolelov vedtatt av Stortinget. Den fastslo at alle barn mellom 7 og 12 år skulle gå på skole. "Fattigbarn skulle ha gratis lærebøker. Der skulle undervises i følgende fag: religion, heri bibelhistorie, skrivning, regning og sang. Disse fag var obligatoriske." (s. 113)
Dårlig start
Heller ikke søkningen til den faste skolen på Gladstad ble god. Barna måtte gå lange veier for å komme dit, og den ansatte lærer var ikke særlig interessert i sitt fag. Han ville heller drive militær eksersis med guttene enn å lære dem å lese og skrive. Det gikk så langt at bygdekommisjonen vedtok å ansette en lærer til. Denne personen skulle fungere som en kombinert omgangsskolelærer og lærer ved den faste skolen.
100 år etter at det ble startet undervisning av kommunens barn besto lærerstaben i Vega kommune av en klokker/lærer ved den faste skolen og en omgangsskolelærer.
Del på Facebook Tips en venn Skriv ut