Vega kirkes messehakler


Kirken har 4 messehakler:


Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire liturgiske hovedfarger. Vi taler idag om hvitt, rødt, fiolett og grønt som kirkeårsfargene. Ved høymesse og andre gudstjenester på søndag og andre kirkelige helligdager brukes kirkeårstidens farge. Unntatt fra dette er ordinasjon/vigsling og kirkevigsling/kirkejubileum hvor liturgisk farge alltid er rødt.

Messehakel brukes av prest eller biskop sammen med liturgisk drakt når hun/han forretter ved altertjeneste på høytidsdager og under nattverdfeiring. Messehakel brukes ikke på prekestolen. Den er i kirkens eie på linje med annet løst inventar og utstyr og hører derfor ikke med til prestens personlige drakt. Ordet messehakel har vi fra det norrøne hakul, som betyr kappe. (kilde: www.kirken.no).

 Rød messehakel  Rød messehakel
Rød messehakel foran.
Rødt - symboliserer Ånden (ild) og offer (blod).
Brukes i  pinsen.
Rød messehakel bak. 
Grønn messehakel Grønn messehakel
Grønn messehakel foran, fra 1957.
Grønt - symboliserer vekst og liv.
Brukes i åpenbarings- og treenighetstiden,  
Grønn messehakel bak. 
Hvit messehakel  Hvit messehakel
Hvit messehakel foran, kjøpt i 1980.
Hvitt - symboliserer glede, fest og renhet.
Brukes i julen, Maria Budskapsdag og påskedag,
Brukes ved dåp, konfirmasjon og vigsel. 
 
Fiolett messehakel  Lilla messehakel
Fiolett messehakel foran, kjøpt i 1980.
Fiolett - symboliserer kamp, oppgjør og sorg.
Brukes i advent og fastetiden fram til påskeaften.
Brukes ved gravferd, skriftemål og sørgegudstjenester. 
 Fiolett messehakel, bak.



Sist oppdatert den 09.sep.2015


Tips en venn Skriv ut Abonner