Hverdagsliv under okkupasjonen


En annen ting tyskerne var nøye med, var blending. Det måtte være mørke gardiner for vinduene så ikke et lysglimt vistes. I tilfelle engelske fly eller ubåter skulle komme inn mot kysten måtte de ikke oppdage festninga. Tyskere krydde det av overalt, antallet vekslet nok, men det var sikkert 2-300 til sine tider. De første var unge, men de siste årene var det mest eldre, de unge blei nok sendt av gårde til Østfronten.

Mange av soldatene var pene og kjekke og naturligvis interesserte i å bli kjent med norske jenter, og mange fikk seg kjærester. Å være kjæreste med fienden var ikke særlig populært blant dem som var "ekte nordmenn". De lovte hevn over dem som var venner med soldatene, engang når Norge blei fritt igjen.

I tillegg til tyskere og arbeidsfolk kom det fanger. Først kom en gruppe polske og serbiske fanger. De gikk i brune uniformer som alle merker var revet av. Skolehuset blei tatt til å innlosjere disse i, så det var noen måneder det ikke var skole i Ylvingen. Jula 1943 blei juletrefesten holdt i et privathus fordi skolehuset var opptatt.

De første fangene var i grunnen ikke så strengt bevoktet. De var med og arbeidet, og fikk også en viss forbindelse med folk. Selv om det nok ikke var tillatt, laget de ting som de byttet til seg mat, klær og bestikk for. Av en 50-øring med hull laget de ring med plate, og der kunne vi få forbokstavene våre gravert inn. De laget dyr av tre på hjul, kaniner, leoparder og krokodiller. De blei senere flyttet til festningen, og etter grundig rengjøring blei skolehuset tatt i bruk igjen i mars 1944.

Så kom en stor gruppe (70 - 80) russiske fanger, og til dem blei det satt opp små hytter eller kanskje heller skjul. De var av bølgeblikk og hadde rundet tak, skikkelig mannshøyde på det høyeste. Russerne var dårlig kledd, de hadde fillete uniformer og på føttene hadde de tresko. De fleste gikk barbeinte i treskoene, bare med avispapir eller gråpapir tullet om, og de frøs nok forferdelig om vinteren i snø og isende vind. Men dem fikk ingen gi noe til, de blei veldig strengt bevoktet. Vi forsto fullt ut hvor grusom krig er når vi så hvordan tyskerne behandlet disse menneskene.

RadioEllers var de tyskerne som var i Ylvingen stort sett fredelige. Radioapparatene blei beslaglagt ganske tidlig i okkupasjonstida forat folk ikke skulle få høre på England hvordan det gikk ute i verden. I avisene sto bare slikt som tyskerne ville de skulle skrive. Likevel var det folk som greidde å lure ut radio fra lageret og lyttet ulovlig. Det var livsfarlig å gjøre slikt, men det gikk bra. Tyskerne sa rett ut at de visste det var ulovlige radioer i sving på Ylvingen, men de gjorde ikke noe med det.

 


 




Sist oppdatert den 09.sep.2015


Tips en venn Skriv ut